På tide med et innlegg fra meg, jeg har behov for å si litt om hvorfor det har vært så stille fra meg i år.
Det har skjedd endringer i livet mitt som også påvirker denne bloggen, så her kommer litt forklaring.
Spisebordet mitt har mistet både en middagstallerken og et ben, kjennes det som. Mannen min ønsket et annet liv. Nå er det tre middagstallerkner isteden for fire, og det har tatt tid å finne balansen når noe av grunnmuren i livet mitt ble borte.
Selv om denne bloggen har vært et hobbyprosjekt for meg, så har den på mange måter vært et familieprosjekt også, fordi den i stor grad har vært motivert utfra dem jeg har laget maten og bakt kakene til.
Fyrstekakeoppskriften min kommer til å få litt ny tekst. «Fyrsten i mitt liv» ville ikke være det lenger. «Pappas potetmos» viste seg å være et utslag av dyp distraksjon heller enn oppfinnsomhet, så den oppskriften kommer også til å bytte navn.
Nå lager jeg mat for barna og meg selv. Jeg baker brød og kaker, og har fokus på både hverdagsmiddager og helgekos, og knytter min lille familieenhet så tett sammen som jeg klarer.
Jeg har bestemt meg for å prøve å fortsette bloggen, så godt jeg kan. Jeg lager fremdeles oppskrifter og eksperimenterer mye på kjøkkenet. Men tiden setter flere begrensninger enn før, jeg er i ny og spennende jobb som lærer i videregående skole, og det tar mye tid.
Håper dere fremdeles bruker alle de gode oppskriftene og at dere fortsetter å dele dem. Det kommer mer fra meg, jeg lover. Bare ha litt tålmodighet. Noen innlegg må redigeres fordi ny wordpressversjon ikke liker de gamle bildestørrelsene, og endel lenker er ødelagt. Jeg ordner det når jeg har tid og krefter. Oppskriftene er like gode.
Og akkurat nå så ville det ikke vært helt av veien med noen heiarop.
PS, sjekk den nye oppskriften på cookies.
Klem fra Kristin ❤️
Jeg heier på deg og er både glad og takknemmelig over at du deler så raust av din kunnskap og matglede!
Trist at fyrsten ikke lenger er den som kan få din deilige fyrstekake, men den har ben å gå på mange steder. Og selv om fisk ikke er det du er mest opptatt av akkurat nå, såvil jeg få minne om at det fortsatt er mange flotte fisk i havet. 💗
Tusen takk, Gunnhild <3
❤❤❤
Fortsett med det som gir deg overskudd og glede – så kommer nok både balansen i livet og benet på spisebordet på plass igjen. Du er en inspirasjon for oss som leser bloggen din – og jeg håper det vil gi deg litt overskudd å fortsette med denne. Og så har jo ting en tendens til å gå seg til etterhvert – selv om det er vanskelig å se i starten. Klem fra Anita.
Tusen takk, Anita, ja det går seg nok til. Men ikke mitt beste eller enkleste år, nei.
<3
Kondolerer❤️Tøffe utfordringer livet har gitt deg nå😔må også si at jeg har funnet inspirasjon hos deg når helsen ga utfordringer så tusen takk for det❤️Stå på og varm klem fra meg
Tusen takk, og så hyggelig å høre at bloggen er til inspirasjon. <3
Stå på, og husk at når bloggen og matlagingen gir glede til deg og barna, gir det også inspirasjon og glede til mange lesere og bakere i landets kriker og kroker. Ta vare på gledene dine ❤
Tusen takk, jeg har hatt stor glede av å lage bloggen, håper overskuddet er på vei tilbake nå.
Du inspirerer masse, takk for alle de gode oppskriftene du deler <3 Samlivsbrudd er vanskelig for både barn og voksne. Håper at ting går seg til og at ting blir mye bedre for dere etterhvert❤️ Bruk den tiden du trenger. Vi venter på deg❤️
Tusen takk, Tina, for gode ord. ❤️
Jeg er ikke så flink til å komentere, men heie – det kan jeg – i allefall når jeg tror noen fortjener å bli heiet på!!!
Livet er ingen dans på roser san, men ingen hadde fortalt meg at man for måtte svelge unnå så mange kameler!!! Og lite viste jeg at det at selv om man klarer å svelge disse store og hårete kamelene , så kan det ende opp med å påvirker ens mentale helse…
Men det jeg har lært er at akkurat som man burde velge sine kamper – så må man velge hva som er viktigst her i livet og ikke tro man får til alt, hele tiden, MEN at livet kan være ok alikevel, selv om man ikke er like lykkelig hele tiden, får til alt hele tidenog gjør masse hele tiden!! Jeg er sikker på at du lærer at du står i allefall like støtt alene, du må bare finne ut hvordan og selv om man ikke har lyst til å stå alene, så er det greit å vite at man kan!!!
Lykke til!!
Tusen takk for bra heiarop, Josefin, og jeg er så enig. Godt vi ikke vet riktig hvor mange kamelbiffer vi må få i oss før desserten forhåpentligvis står på bordet. Og ja, i perioder må vi legge lista litt lavere og tenke at om vi kommer oss gjennom dagen, kommer oss gjennom uka, så er det jommen bra nok!
Tusen takk for at du lager mange fine oppskrifter for oss med matallergi. Håper du får på plass balanse i livet igjen. Vi er nok mange som må streve oss igjennom en eller flere kriser i løpet av livet! Og utrolig nok kommer vi oss igjennom det vi kanskje trodde skulle bli helt umulig…