Hva er det med soya?

Posted on 7. august 2018 by Kristin

– Er soya glutenfritt?

I glutenfrigrupper på nettet og i Ncf sitt forum så spørres det stadig.

Svaret er egentlig enkelt. Soya er en belgvekst, en bønne, og er derfor naturlig glutenfri. Men det er mer du bør vite.
Jeg har skrevet dette innlegget for deg som lurer på «hva det er med soya»:

Soya og matmerking

Mange skriver soya når de mener soyasaus, og soyasaus inneholder oftest hvete. Matvareprodusenter som skriver hva et produkt inneholder skriver soya når det dreier seg om selve bønnen, eller derivater av den, som soyaprotein eller soyalecithin. Der det brukes soyasaus med hvete så pleier det å være en parentes etterpå, med soya, hvete i uthevet skrift. Men ikke alltid. Alt som er produsert av allergener* skal merkes. (både hvete og soya er allergener*, helt uavhengig av at hvete inneholder gluten) Når et produkt er merket med soya i uthevet skrift, så er det altså fordi soya i seg selv er et allergen.

Tåler du soyabønner og vil ha en glutenfri soyasaus?

Tamari er en soyasaus laget på bare soyabønner, og uten hvete. Les på flasken, da det kan finnes tamari som inneholder noe hvete også, etter hva jeg har lest. Stort sett er tamari naturlig glutenfri. Det kan være lurt å kjøpe tamari i helsekostbutikken, og dermed få et produkt laget av økologiske soyabønner.
Det finnes flere ulike varianter av glutenfrie soyasauser laget med hvete, fordi soyasaus fermenteres i lang tid eller hydrolyseres. Begge prosessene bryter ned proteinene, også gluten. Det svenske livsmedelsverket har analysert ulike typer soyasaus, og kunne ikke finne gluten i dem. Er det altså trygt å spise vanlig soyasaus, også uten glutenfrimerking? Teoretisk sett burde man kanskje ikke reagere på vanlig soyasaus, men mange har kjent på kroppen at det er litt annerledes i praksis. Jeg og mange med meg reagerer på soyasaus, selv når den er glutenfrimerket.

Soyaallergi og soyaintoleranse

Soya er et allergen*, og kan gi både straksallergi og intoleransesymptomer. Det er relativt uvanlig med straksallergi mot soya i Norge. Det er flere som har en overfølsomhet eller intoleranse for soya. Om du vil lese mer om soyaallergi og soyaintoleranse så klikk her.

Kumelkintoleranse og soya

Endel som reagerer på kumelk reagerer også på soya. Dette er ikke alltid noe som slår ut på tester, men det erfares ofte ganske tydelig. Kumelkintoleransen er ikke årsak til at man reagerer på soya, det er mer snakk om et sammenfall, og at begge proteinene er tunge for kroppen å bryte ned.
Jeg kan bruke meg selv som eksempel: Jeg tåler ikke kumelk. Jeg spiste og drakk mye soyaprodukter i form av soyamelk og ulike kjøtterstatninger i de 14 årene jeg var vegetarianer. Jeg spiste så mye at jeg utviklet intoleranse mot soya. Om jeg nå spiser mat med mye soyaprotein, f.eks. soyayoghurt, så blir jeg kvalm. Jeg får ugreit og eksplosivt humør dagen etter at jeg har spist soya, og synes livet er mye greiere uten. Derfor finner du heller ikke oppskrifter som inneholder soya her på bloggen.
Synes du det er rart med matreaksjoner som påvirker humøret? Les mer hos matogatferd.no

Lavt stoffskifte og soya

De fleste som har stoffskiftesykdommer synes det er tryggest å unngå eller begrense inntaket av soya. Soya er en goitrogen matvare, som kan bidra til dannelse av struma hos personer med stoffskifteproblematikk og jodmangel. Soyaprodukter skal ikke spises sammen med medisiner for stoffskiftesykdommer, helst minst 3 timer unna medisinen. Om du vil lese mer om sammenhengen mellom soya og stoffskifte så finnes det en lang artikkel her.

Andre grunner til å unngå soya

Soya er en matvare som har vært brukt i Asia i 5000 år. Der har de lært seg hvordan denne proteinrike belgveksten bør behandles for å gi mest mulig næring og minst mulig trøbbel. I korte trekk betyr det at soya tradisjonelt alltid fermenteres. I rå form er soya til en viss grad giftig, og i ubehandlet form inneholder den store mengder antinæringsstoffer, altså plantekjemikalier. Ved fermentering langtidsbehandles soya med mikroorganismer (bakterier eller sopp), slik at antinæringsstoffer brytes ned, og proteinene delvis eller helt brytes ned. Da blir soya lettere fordøyelig, og man unngår negative effekter av plantekjemikaliene den inneholder. I Asia spises det også mye mer jod enn hos oss, i form av sjømat og tang, noe som også beskytter mot skadelige virkninger av soya.

Soya er en av de mest genmanipulerte avlingene på verdensbasis. Det er også en av de kraftigst sprøytede avlingene i verden.

Om du spiser soya, forsøk å velge økologisk så langt det er mulig, og hold deg i størst mulig grad til fermenterte soyaprodukter. Gode vegetariske varianter kan være økologisk tempeh, økologisk tofu og økologisk miso.

Alternativer for oss som ikke tåler soya:

Coconut Secrets har flere ulike varianter avfermenterte sauser basert på kokos. Coconut aminos er som en lysere og søtere soyasaus. Garlic sauce og Teriyaki sauce er krydrede versjoner. Anbefales!

Det finnes flere varianter på iHerb.

Svenske Renée Voltaire har en Coconut Amino-saus. Et godt tips til svenskehandelen.

Økologisk kokos-aminosaus kan kjøpes i flaske eller 2 x 2-literskanner fra England. Dette har jeg ikke forsøkt selv enda.

Kokosyoghurt er et godt alternativ til yoghurt av melk eller soya.

Kokosyoghurt

*Her kan du laste ned pdf om de 14 deklareringspliktige allergenene.

Dette blogginnlegget inneholder ikke sponsing eller reklame. Produkter som nevnes er kun ment som forbrukerinformasjon.

Vår historie: Ingen oksygenmaske, mange sitroner.

Posted on 31. juli 20187. oktober 2020 by Kristin

Dette innlegget er et helt annerledes blogginnlegg enn jeg vanligvis skriver. Denne gangen skal jeg fortelle om noe som er viktig for meg. Mat er selvfølgelig viktig, og jeg brenner fremdeles for godt brød, inkluderende mat og gode matminner til alle, men her skal jeg snakke litt alvor om bakgrunnen for at jeg laget denne bloggen, og om hvorfor jeg fortsetter.

Hvorfor skriver jeg dette? Jeg har et behov for å gjøre opp status, å fortelle om hvem jeg er, hvor jeg har vært, og markere hvor jeg er nå. Kanskje formidle litt håp til andre som er i en vanskelig situasjon.

Denne bloggen ble startet for fem og et halvt år siden. Da hadde jeg laget gluten- og melkefri (og soyafri, maisfri og litt annet) mat til sønnen min i 5 år allerede. Da han var 4 fikk han påvist proteinintoleranse (hyperpeptiduri). Han ble godt testet før vi startet diett, og det ble gjort i samråd med ernæringsfysiolog og privatlege.
Jeg ønsket å dele oppskrifter og ideer, slik at andre skulle slippe samme slitsomme og bratte læringskurve som jeg selv måtte igjennom. Da bloggen ble startet hadde sønnen min i tillegg vært alvorlig syk i 3 år, uten at vi hadde fått noe som helst slags hjelp fra det offentlige helsevesenet. Diett var en måte vi kunne holde symptomer i sjakk på, fordi sykdommen var inflammatorisk, og det hjalp å ta vekk matvarer som han ikke tålte. Mat som ikke tåles gir økt inflammasjon.

Sykdommen som «ikke fantes»

Sønnen vår endret seg brått, over natten, da han var 6 år og hadde en kraftig halsinfeksjon. Han våknet opp med sterk angst og ocd, og det ble starten på mange vanskelige år. Han gikk i første klasse, og dette ble starten på mange år med sykdom. Det tok ca 4 mnd fra oppstart og til jeg forsto hva som feilte ham.
Dette var ikke psykiatri, men en nesten ukjent immunsykdom, kalt PANDAS. En feilreaksjon i immunforsvaret som gjør at helt vanlige infeksjoner, som streptokokker, gir inflammasjon i hjernen. Dette fører igjen til en rekke symptomer fra sentralnervesystemet og symptomer som ser rent psykiatriske ut. Tisseuhell, nedsatt finmotorikk, store pupiller, panikkanfall, raserianfall, ekstreme innsovningsvansker, påtrengende tanker og irrasjonelle redsler. Blek ansiktsfarge og mørk under øynene. Motorisk uro. Absolutt alle symptomene stemte, og oppstarten stemte. Jeg så at symptomene roet seg litt etter noen uker, og at de kom tilbake med nye forkjølelser. Vi brukte deretter mye tid på å lete etter lege som kunne og ville hjelpe. Vi fant en privatlege som hjalp oss en stund, men han hadde ikke mulighet til å skaffe oss den immunbehandlingen som trengtes.

Skolevegringen og separasjonsangsten var ekstrem. Han hadde i perioder så sterk skoleangst at han ikke kunne nærme seg skolen fysisk, eller ta i en skolebok. Vi har brukt enormt mye tid på å forsøke å få ham til skolen, og har vært tilstede i klasserommet eller på gangen i lange perioder. Vi var i BUP i flere runder, hvor utredningen aldri tok høyde for at dette var et barn med kraftig angst, de så rett og slett ikke angsten, mens sønnen vår var så syk at han ikke klarte å forlate hjemmet. På et tidspunkt fikk vi et brev fra BUP der de sa at de ikke kunne forholde seg til sønnens sykdom, men at vi kunne få en annen diagnose om vi ville. Helst adhd. Men han hadde jo ikke adhd.
Etter flere år med ubehandlet sykdom gikk symptomene over i en slags utmattelse. Kombinasjonen av angst, tvang og utmattelse gjorde ham i stadig mindre grad istand til å delta i normalt liv. Vi feiret for eksempel flere ganger bursdagen hans uten at han selv maktet å komme ned fra rommet sitt for å møte gjestene. Da vi fikk en henvisning til sykehus for utredelse av utmattelse, fire år etter at han ble syk, gikk det enda mange lange måneder før vi endelig ble trodd, og utredning og behandling ble satt i gang.
Vi er veldig takknemlige for at legen ville forsøke immunbehandling for sønnen vår.

Oksygenmaske

Alle som har vært i fly vet at man der får beskjed om å ta på sin egen oksygenmaske før man hjelper barna på med masken. I Norge er det offentlige helsevesenet og de sosiale sikkerhetsnettene som følger med fast arbeid viktige «oksygenmasker». Da vi sto der i krise, med et alvorlig sykt barn, fikk vi aldri utdelt noen oksygenmaske. Det viste seg at støtte og hjelp bare var tilgjengelig for foreldre som var arbeidstakere, ikke for dem som hadde skapt sin egen arbeidsplass. Og sykdommen var dessuten ikke kjent nok til å kvalifisere for noen som helst slags hjelp. Hva dette har gjort med oss foreldre klarer jeg nesten ikke å beskrive. Der vi ikke har fått en eneste dag med sykt barn dekket i løpet av alle disse årene, der hver eneste dag hjemme med sykt barn var direkte tap i inntekt, førte det til at vi ble tvunget til å jobbe hjemmefra, med sykt barn på jobben i sju år. Det ble også mye tapt arbeidstid fordi vi måtte være tilstede på skolen i lange perioder. Det har gjort at krefter, planer og drømmer for egen jobb og karriere har kommet helt i bakgrunnen. Så får vi se om kreftene pipler fram igjen etterhvert.

Sitroner

Etter å ha blitt slått i bakken gjentatte ganger av kriser direkte eller indirekte forårsaket av å ha et barn med en alvorlig og lite forstått sykdom, så har jeg lært mye om hva som er mulig. Mye som var ekstremt vanskelig ble etterhvert normalt eller ihvertfall lettere for oss, og mulig å takle. Jeg startet facebookgrupper og pasientforening sammen med andre foreldre. Jeg leste, leste og leste mer, og har etterhvert, tross null medisinsk utdanning, ganske god kapasitet til å lese medisinske artikler på engelsk. Fellesskap med andre foreldre i samme situasjon reddet oss fra å drukne i problemer helt alene, det fantes noen som forsto hva vi gikk igjennom. Jeg bruker fremdeles mye tid på foreningsarbeid, informasjon og likemannsarbeid.

Bloggen har vært et lyspunkt og et overskuddsprosjekt som har gitt meg masse, og jeg er stolt av at jeg har klart å lage god limonade av de sitronene som livet har klasket i hodet mitt. Nå er det 275 oppskrifter her, og flere blir det. Boka Ekte brød uten gluten og ferdige melmikser ville aldri blitt til dersom sønnen min hadde tålt hvetestivelse, mais og ferdige melmikser da han var liten. Jeg har noen flere prosjekter i ermet, som jeg håper blir virkelighet snart. Bloggen i seg selv er et non profit-tiltak, men jeg håper jo at noen vil kjøpe det jeg lager.

Sammen med andre allergimatbloggere har jeg vært med på å dra i gang Kaker for alle, en allergivennlig pop-up cafe som kan poppe opp der det er behov for oss, når vi klarer det. Det er et hobbyprosjekt som har vært veldig artig å være med på. Følg oss gjerne på facebooksiden vår: https://www.facebook.com/kakerforalle/

Om du kjenner igjen noe av det jeg har fortalt om her hos et barn du kjenner, eller har lyst til å følge med på hva som skjer av forskning og opplysningsarbeid rundt PANS/PANDAS, så oppfordrer jeg til å følge informasjonssiden vår på Facebook: https://www.facebook.com/Pandasnorge/.

Foreningen vår SANE Norge har nettsider med mer info: www.sanenorge.no
Den svenske PANS-foreningen har flotte nettsider med mye god info: https://sane.nu/
Informasjon for leger (og foreldre) finnes her: www.pandasppn.org
Det er fremdeles mange leger som aldri har hørt om PANS/PANDAS, eller som benekter at sykdommen finnes. Det pågår heldigvis mye interessant forskning for å finne ut av sykdomsmekanismene, og sykdommen kommer til å få en diagnosekode i den internasjonale diagnosemanualen ICD-11.

Mestring og håp

Sønnen min er nå frisk! Han har blitt en fantastisk snill og empatisk ung mann. Jeg har spurt ham om det er greit at jeg skriver dette innlegget, og det synes han var helt i orden.
Vi er ekstremt redde for tilbakefall, det er han også selv. Vi forsøker å puste med magen og stole på en frisk fremtid. Alt vi har vært igjennom i over sju lange år som pasient og pårørende er i seg selv nok til å kvalifisere for posttraumatisk stressyndrom. Uheldige taklinger fra skole og hjelpeapparat har gitt sår som ikke gror så lett. Jeg vet hva det betyr å stå i situasjoner som byr på lite mestring, det har jeg opplevd i den første perioden av sønnens diett, og i mange lange år som pårørende.
Om du er i en lignende situasjon så hører jeg gjerne fra deg, og mitt beste råd til andre i lignende situasjoner er å finne et fellesskap, finne andre som går igjennom lignende ting. Slik har sosiale medier vært gull verdt, for meg og mange andre.

Jeg setter pris på både kommentarer og delinger.

❤

magasin glutenfri matlyst, min leseranmeldelse. magasin på stuebord, med tekopp.

Glutenfri matlyst, magasinanmeldelse

Posted on 21. juli 2017 by Kristin

Jeg kjøpte det nye glutenfrie magasinet Glutenfri Matlyst i forrige uke, og har kost meg med å lese det. Jeg kjøpte også dette magasinet på Sverigetur i fjor sommer, og er glad for at det nå har kommet i norsk utgave. Jeg kjøpte bladet for egne penger, og deler her ut både ros og littegrann ris:

Jeg ble sulten! og har tenkt å lage bl.a. jordbærsuppe, grønn papayasalat uten papaya men med kålrot isteden (supersmart!) og kommer til å teste ut en dukkahvariant med gresskarfrø istedenfor hasselnøtter. (Nøtteallergi i huset).

For oss som trenger helt melkefritt i tillegg til glutenfritt så hjelper ikke glutenfrie oppskrifter så mye dersom det er brukt mye vanlige eller laktosefrie meieriprodukter i oppskriftene. I dette magasinet synes jeg det er en god blanse mellom oppskrifter med meieriprodukter og oppskrifter der melk/smør er byttet med melkefrie alternativer. Tommel opp og applaus for at dere tar høyde for dette. Håper dette hensynet blir med videre i de neste utgavene.

For meg som sverger til å bruke minst mulig ferdige melmikser i baking, så synes jeg også at det er flott at mange av oppskriftene er basert på rene glutenfrie meltyper.

Oppskriftene er stort sett veldig enkle og oversiktlige, så det føles ikke altfor skummelt å sette i gang.

Faktaartiklene var oversiktlige og lett forståelige.

Det var også interessant å lese om sirtmat, noe jeg aldri hadde hørt om før. Lurer du på hva det er så kjøp bladet 😉

—

Et par smårusk:

• Havrebrød er ikke paleo, for paleokostholdet utelater alt av kornprodukter.

• En liten glipp i en oppskrift som bare angir lys soyasaus. Mange reagerer på vanlig soyasaus og trenger soyasaus som er merket glutenfri.

• De fargede prikkene som skal vise hvilke allergener oppskriftene er fri for, krever litt innkjøring, at man lærer seg hvilken farge som betyr hva.

• Jeg forsøkte å bestille neste nummer ved å sende sms som angitt på side 3, men det fungerte ikke, der er det nok en liten trykkfeil.

—

Vel verdt pengene, synes jeg, hyggelig og fristende lesning. Jeg gleder meg til neste nummer, og håper magasinet snart får på plass både norsk nettside, norsk instagramkonto og en abonnementsordning. Inntil videre kan du lese mer på http://www.glutenfrimatgladje.se

glutenfri og melkefri kladdekake med banan, havre og dadler.

Glutenfritt kosthold: Meninger som ekskluderer, mennesker som inkluderer.

Posted on 22. juni 201722. januar 2018 by Kristin

Nå har det igjen vært avisoppslag i fete typer om at glutenfri mat er usunn. Og at «altfor mange» spiser glutenfritt.

I det jeg skriver her fokuserer jeg på gluten, men det samme gjelder for matreaksjoner på melk og andre matvarer som f.eks soya.

Ikke cøliaki og ikke straksallergi, hvorfor glutenfritt da?

Nesten uten unntak velger disse artiklene å trekke fram at nesten ingen av de som opplever matvarereaksjoner har straksallergi (IgE-allergi) Her forteller dere oss noe vi allerede vet. Hveteallergi finnes, men er mye sjeldnere enn cøliaki. Det finnes dessuten mange andre grunner til å utelukke gluten og andre matvarer fra kostholdet enn IgE-reaksjoner og cøliaki: Forskning.no anslår at 10-20% av befolkningen i Norge har irritabel tarm. Mange av disse blir bedre av tilpasset diett, som for de fleste betyr glutenfri lav fodmap-diett. Tenk så flott at de nå kan legge om kosten og bli bedre av livslange mage/tarmproblemer. Det er å ta ansvar for sin egen helse og livskvalitet.

Svært mange med autoimmune og/eller inflammatoriske sykdommer opplever også forverring av sykdomssymptomer ved inntak av enkelte matvarer, og forbedring ved diett. Selvfølgelig skal vi kunne være rause nok til å la folk få styre dette selv, slik at de kan leve bedre med sykdommene sine. Dette gjelder blant annet dem som har revmatiske sykdommer, psoriasis eller stoffskiftesykdom. Også enkelte nevrologiske sykdommer, f.eks. migrene, kan bli bedre av glutenfritt kosthold.

Det finnes en annen autoimmun glutensykdom også, som nesten aldri nevnes, DH eller Dermatitis Herpetiformis, en smertefull hudsykdom som krever fullstendig glutenfritt kosthold for å gå i remisjon.
I tillegg finnes det matintoleranse med IgG antistoffer og forsinket reaksjon som viser seg i dager og uker etter inntak av mat som ikke tåles.
Og proteinintoleranse, der mangel på enzymer som trengs for å spalte tungt fordøyelige proteiner som gluten og melkeprotein gir både fysiske og psykiske plager hos dem som er rammet.

Når flere pasientgrupper nå har funnet ut at glutenfritt kosthold kan hjelpe dem, så ser vi et økende antall artikler om at glutenfritt er blitt «trendy». Forstå det den som kan. Om noe er blitt trendy så er det faktisk kunnskapen om at vi kan og bør ta ansvar for vår egen helse.

Diett gir utenforskap

Det er svært mange som ikke legger om kostholdet selv om de har irritabel tarm, andre tarmsykdommer eller andre inflammatoriske eller autimmune sykdommer. Det er veldig forståelig. Det er et sosialt stigma å ikke spise som andre, og stigmaet blir sterkere når den journalistiske agurken byttes ut med gluten.

Disse artiklene øker utenforskapet for oss som ofte ikke kan delta i sosial spising, fordi vi blir syke av maten. De øker ekskluderingen av våre behov der vi går for å ta en kaffe og forhåpentligvis finne noe å spise.

Sosial kakespising

Vi som blogger om glutenfri mat merker godt at det er kakeoppskriftene som er mest populære. Hvorfor det? Er det fordi de som spiser glutenfritt lever på kake? Nei, de spiser selvfølgelig også salat, grønnsaker, smoothie, kjøtt og fisk, vanlig og næringsrik mat.

Nei, kakefokuset handler om sosial spising og inkludering. For hva er det som serveres når vi samles for å feire hverandre? Kake selvfølgelig. Eller vafler. Og det er ikke gøy å være den som ikke kan delta i spisingen. Derfor tror jeg mange tenker som meg, at ved å ta med kake selv til fester og tilstelninger så inkluderer vi oss selv i den sosiale spisingen og feiringen. Vi vil selvfølgelig at det vi har med oss er minst like godt som de vanlige kakene med hvetemel, smør og fløte.

Ros for inkludering

Jeg skal ikke bruke tiden din på å fortelle hvor slitne vi blir av å forsvare at vi har gjort noen vanskelige valg som innebærer at vi spiser mye dyrere mat, som vi stort sett må lage selv fra bunnen av, fordi vi blir syke av butikkmaten.
Jeg vil heller bruke tiden på å rose alle som har et barnebarn med cøliaki eller eller en slektning eller venn med autoimmun sykdom. De som har omsorg nok til å kjøpe glutenfri vaffelmiks eller kjeks når de får besøk av barnebarnet eller venninnen. Ros til onkel som tar seg tid til å lete etter melkefri is i butikk etter butikk, før han endelig finner den. Morfar som kjøper egen stekepanne for å steke gluten- og melkefrie karbonader til barnebarnet som reagerer på spor. Farmor som baker noe som alle kan spise. De som skal arrangere barnebursdag og tar seg bryet med å kjøpe pølser som alle tåler.

Kanskje legger de lista enda høyere og sparer på kakeooppskrifter fra ukeblader, oppsøker allergimatblogger eller kjøper en glutenfri kokebok eller allergikokebok, for å kunne lage måltider eller kaker til mennesker de bryr seg om.

Tusen takk! Dere er med på å inkludere dem som altfor ofte står utenfor når sosiale bånd skal styrkes med mat og drikke, som vi så ofte gjør det her i Norge.

Du som ikke har allergi eller intoleranser kan bidra ved å inkludere dem som ikke tåler gluten eller melk, egg eller nøtter. Ressursene og oppskriftene finnes i hopetall på nettet, og butikkene har heldigvis fått bedre utvalg. Det synes jeg vi skal applaudere, ikke kritisere.

Herved deler jeg ut en kaktus til dem som velger å ekskludere andre på grunnlag av maten de trenger å spise, og en diger bøtte med roser til inkluderende tanter og bestemødre, butikker som hører på forbrukerne og tar inn mer glutenfritt, samt matprodusentene i Norge, som i økende grad tar hensyn til at ikke alle tåler alt.

❤️

Her får du oppskrift på inkluderende festkake og inkluderende sjokolademuffins.

Litt om meg: Jeg er mamma til to: en med proteinintoleranse, straksallergi og langvarig immunsykdom, og en som tåler det meste. Har en mann som spiser gluten- og melkefritt på grunn av autoimmun sykdom, og har selv proteinintoleranse, pollenallergi med kryssreaksjoner til mat, migrene som ble borte etter overgang til glutenfritt, og en lang historie med matintoleranser. Jeg har til og med en allergisk hund.

På bloggen deler jeg oppskrifter på bakst og mat uten gluten og melk, samt uten soya og andre problematiske ingredienser.

Jeg brenner for inkludering og har arrangert Kaker for alle – allergivennlig pop-up café sammen med tre andre allergimatbloggere, les mer på facebook. Det varmet skikkelig å se barn og voksne som er vant til å ikke finne noe de tåler velge fritt blant alle kakene våre.